Fra www.lavutslipp.no - Stafetten

Er det grenser for industriens tåleevne?

Av Gunnar Syvertsen, administrerende direktør i HeidelbergCement Nord-Europa - 20. mars 2006, 11:00


Gunnar Syvertsen
På nettsiden til denne stafetten er det lagt inn et bilde av tre skorsteiner med spørsmålet "Hvordan kan vi redusere utslippene fra industrien?". Da er det fristende å stille et spørsmål tilbake, nemlig "Er det grenser for industriens tåleevne?"

Innlegget ville blitt alt for langt om alle sider av disse spørsmålene skulle belyses, det å definere hva som faktisk ligger under samlebegrepet industri kan jo i seg selv føre til debatt.

Det vi alle bør ta inn over oss er at alt vi produserer, transporterer, varmer opp eller kjøler ned, krever energi som igjen bidrar til utslipp i atmosfæren.

På spørsmålet om "Er det grenser for industriens tåleevne?" vil jeg før jeg svarer presisere at mitt svar på spørsmålet dreier seg om prosessindustri.

Jeg mener jeg med hånda på hjertet kan stå for et utsagn om at norsk industri generelt sett er opptatt av og forsøker å leve etter målet om bærekraftig utvikling; ikke bare i forbindelse med festtaler, men også i praksis. De som ikke gjør det vil uansett ikke være i stand til å konkurrere i et stadig mer globalt marked

Det er flere gode eksempler på at industrien yter vesentlige praktiske bidrag:

  • Aluminiumsindustrien inngikk i 1997 en avtale med Miljøverndepartementet hvor de i løpet av 2005 forpliktet seg til å redusere de spesifikke utslippene med mer enn 55 %. Målet er nådd med god margin.
  • I forbindelse med den avtalen PIL inngikk med Miljøverndepartementet i 2003 har industrien selv fått til en løsning (innenfor en pool av bedrifter som ikke omfattes av kvotehandelen) hvor Yara gjennomfører et stort tiltak (lystgass) som relativt sett er billig, og hvor finansieringen deles på en rekke bedrifter som alle har behov for reduserte utslipp.
  • Norcem, som jeg kjenner aller best, har i løpet av de siste 10 årene investert i alt 250 MNOK for å kunne bruke store mengder alternativt (avfallsbasert) brensel som erstatning for kull i sin sementproduksjon. I en studie gjort av Stiftelsen Østfoldforskning konkluderer de med at bruken av alternativt brensel ved fabrikken i Brevik i 2005 reduserte de samlede utslippene med over 400.000 tonn CO2 i forhold til om det ble brukt kull i produksjonen og avfallet måtte deponeres.

Bedriftene gjør dette både for å oppnå økonomisk gevinst og bedret konkurranseevne. Samtidig er industrien fullstendig klar over at dersom klimautfordringen ikke tas på alvor så vil dette slå tilbake på den enkelte bedrift.

Min påstand er derfor at norsk industri generelt ligger godt an i forhold til BAT (Best Availlable Technics), og at dette er en forutsetning for at vi skal ha industri i Norge i framtida! Myndighetene har nylig oversendt sin "Report on Demonstrable Progress under the Kyoto Protocol" og her ser en at det er gjort mange og til dels store tiltak fra industriens side. Beregningene viser at de norske utslippene i 2010 vil ligge over 11 mill. tonn lavere enn referansebanen (hvor det ikke er gjort tiltak). Samlet reduksjon fra basis i 1990 foredeler seg med nesten 9 mill. tonn CO2 på offshore og industri (henholdsvis 1,7 mill tonn og 7,2 mill. tonn), mens "Resten av Norge" har gjennomført tiltak tilsvarende 2,2 mill. tonn CO2.

Selv om dette underbygger min påstand, vil jeg umiddelbart ile til og si at dette selvsagt ikke betyr at det "ikke er mer å hente" på tiltakssiden. De "store klippene" tror jeg imidlertid er tatt! Det skal fortsatt stilles krav til industrien (på samme linje som våre konkurrenter), men industrien kan ikke klare de norske forpliktelsene alene.

Det er et underliggende mål bak Kyoto-avtalen at det er de miljømessig beste bedriftene som skal overleve. Derfor må norske myndigheter operere sammen med myndighetene i resten av Europa, og det må seriøst arbeides for å komme fram til systemer som gjør det mulig gjennom sammenlikninger å vise hvilke bedrifter som "holder mål". Jeg tror at mange norske bedrifter, for ikke å si de fleste, vil komme godt ut.

For å kunne komme videre må derfor flere områder/sektorer enn industrien ta ansvar dersom vi skal få til en bærekraftig utvikling, og det må brukes en rekke virkemidler for å nå Norges reduksjonsmål når det gjelder klimautslippene.

Ta for eksempel bygging av hus, næringsbygg og infrastruktur som veier og bruer. Fokus må dreies til at disse skal være energieffektive gjennom hele livssyklussen, ikke utelukkende fokusere på energibruk og CO2-utslipp knyttet til framstilling av byggematerialene. Videre er reduksjon av utslipp fra transportsektoren, både på land og til vanns, nødvendig og absolutt mulig!

For å nå målene, må det jobbes innenfor alle sektorer både internasjonalt, nasjonalt og regionalt. En gruppe, som for eksempel industrien verken kan eller vil klare å løse alle utfordringene vi står overfor!


Denne artikkelen kan bli funnet på http://www.lavutslipp.no/article_712.shtml