Fra www.lavutslipp.no - Debatt

Rødgrønn beslutningsvegring truer fremtiden

Av Einar Kjerschow, Sivilingeniør - 17. oktober 2006, 10:30


Klimapolitikken i statsbudsjettet ble igjen tafatt og en enorm skuffelse i forhold til hva regjeringen hadde signalisert på forhånd. Her forspilles sjansene til å gjenreise Norge som miljønasjon. Isteden får vi rødgrønn kraftsosialisme.

Se til Sverige

Vårt nærmeste naboland Sverige har i mange tiår ligget langt foran oss når det gjelder miljø og klima. Allerede i dag ligger Sverige godt foran sine Kyoto-forpliktelser, og det produseres like mange TWh bioenergi som det produseres vannkraft i Norge. Nå tar de enda større forsprang ved å erklære at Sverige skal være uavhengige av olje innen 2020. Det satses fortsatt betydelig på nye innenlandske klimatiltak som virkelig monner. Virkemidler som fører til at el og olje til varme erstattes med bio i alle bygg, samt overgang til miljøbiler, er blitt en suksess – nær 50.000 miljøbiler selges i Sverige i år, biodrivstoff er tilgjengelig på over 600 fyllestasjoner og rushtidsavgift er innført i Stockholm.

Hva skjer i Norge? Enorme økninger av CO2-utslippene med dyr gasskraft. CO2 -en skal kanskje renses i 2014 med milliardsubsidier, og brukes til å pumpe opp enda mer olje.

Noen hevder at vi bare må kjøpe oss fri med rimeligere klimatiltak og kvoter i utlandet. I tillegg til å stå for verdens 6. høyeste klimautslipp per capita, er Norge indirekte årsak til store klimagassutslipp i andre land ved å være storeksportør av olje og gass. Vi er av de rikeste land i verden. Klimaødeleggelsene blir verst i de fattige landene. Da blir det totalt umoralsk å si at det er bra for verden at vi nordmenn skal fortsette å øke utslippene som før. Vi må både feie for egen dør - og ta ansvar ute.

Kostnadene er moderate

Lavutslippsutvalget konkluderte nylig i sine råd til Regjeringen at kostnadene for nødvendige reduksjonstiltak i Norge er overkommelige. Det er også klart at kostnadene blir lavere og effekten blir bedre, dersom det blir tatt grep i dag, istedenfor å vente enda flere år.

Bioenergi og enøk kan løse kraftkrisen

Regjeringen skal ha ros for en ny giv for fornybar energi gjennom første del av energifondet som ble lansert nylig - til bioenergi og fjernvarme. Insentivene til ny fornybar kraft, samt til konvertering av bygg som ligger utenfor byer, er imidlertid alt for puslete. I et land med så spredt bebyggelse, vil en skikkelig satsing på enøk og konvertering av bygg til biovarme, kunne gi mange TWh frigjort kraft. Det samme gjelder redusert kraftforbruk til gammeldags kraftkrevende industri. Ny fornybar kraft sammen med den frigjorte kraften vil øke forsyningssikkerheten, redusere behovet for gasskraft og kraftimport, samt redusere faren for store svingninger i energikostnader – til beste for folk flest.

Transport – i pose og sekk

Når endringene i bilavgiftene skal være provenynøytral kan det bare bli symbolpolitikk. Betydelig avgiftslette til store dieselbiler i familieklassen, svært små reduksjoner for de virkelig drivstoffgjerrige småbilene, samt dyrere miljøbiler som går på biodrivstoff, kan ikke føre til annet enn gode tider for bilbransjen, dårligere luftkvalitet og i beste fall minimal CO2-reduksjon. Redusert bilbruk ved bruk av en kraftig omlegging til grønne skatter, rushtidsavgift, overgang til biodrivstoff samt storsatsing på kollektivtransport og sykkelveier, vil gi kostnadseffektive CO2- reduksjoner og bedre luftkvalitet – i pose og sekk for folk flest.

Rak rygg gir resultater

Lavutslippsutvalget konklusjoner er ikke nye. Tiltakene har vært påpekt i en rekke offentlige utredninger tidligere. Vi vet nå nok om hva vi har i vente om få tiår om vi ikke snur nå. I spørreundersøkelser gjennomført både av VG, Mandag Morgen og Lavutslippsutvalget er store deler av befolkningen i dag rede til å endre atferd eller betale for egne klimagassutslipp. I lys av disse fakta, er det derfor uforståelig at en regjering, som har flertall i Stortinget og vet at kostnadene blir moderate, nå kommer med så tafatte klimatiltak. Er det at partiene ikke tør å vise at de erkjenner realitetene – ”den ubehagelige sannheten” i frykt for stemmetap? Eller er det oljeindustriens urimelige makt? Se til Sverige – der står de med rak rygg i klimapolitikken. Tilsvarende offensiv politikk i Norge vil gjenopprette vår tidligere posisjon som en miljønasjon, og gi oss troverdighet som pådriver i kommende klimaforhandlinger. Ved å handle nå, vil vi også få et kunnskaps- og teknolologiforsprang på kjøpet - og sikre en fremtid for våre barnebarns barn.


Denne artikkelen kan bli funnet på http://www.lavutslipp.no/article_1403.shtml