NOU 2006:18: Et klimavennlig Norge

- 4. oktober 2006, 10:00

Lavutslippsutvalget ble oppnevnt i statsråd 11. mars 2005. Utvalgets oppdrag har vært å presentere scenarier for hvordan Norge skal redusere utslippene av klimagasser med 50 til 80 prosent innen 2050.

Utvalgsleder Jørgen Randers

Utvalgsleder er professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI. De øvrige medlemmene er administrerende direktør Eli Arnstad i Enova, professor Ola Flåten ved Norges Fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø, direktør Alvhild Hedstein i Stiftelsen Miljømerking, direktør Lasse Nord i Norsk Hydro, direktør Hanne Lekva i Statoil ASA og konserndirektør Sverre Aam i SINTEF.

• 4-siders faktaark om Lavutslippsutvalgets rapport (pdf)
• Hele rapporten
• Pressemelding fra Miljøverndepartementet

Er det rimelig at Norge med mindre enn to pro­mille av de globale utslippene reduserer sine ut­slipp? Utvalget mener at svaret er ja - av flere grunner.

For det første er det slik at svært mange land har små utslipp sett i global måle­stokk. De fem landene som har størst utslipp, står alene for om lag  halvparten av de globale utslippene. Om res­ten av landene med små ut­slipp ikke skulle bidra til ut­slipps­reduksjoner, vil vi aldri klare å få klima­situasjonen under kontroll.

For det andre er det rimelig, som nedfelt i FNs klimakonvensjon, at rike land går foran og begren­ser sine utslipp av klima­gasser før land med sosiale og økonomiske utviklingsbe­hov pålegges begrensninger. Norge er uten tvil ett av de landene som ut fra dette perspektivet bør gå inn for å begrense utslippene sine.

Endelig mener utvalget at klimaproblemet vil gjøre det nødvendig og øns­kelig ut fra egen­interesse å redusere ut­slipp før eller siden. De landene som tidlig ut­vik­ler nød­vendig klima­venn­lig tekno­logi, vil kunne få et fortrinn i en framtidig næringsutvikling, og vil der­med kunne posi­sjonere seg gunstig i et kommende marked for slik tek­no­logi.

 I dag står petroleums­virksom­heten, pro­sess­indu­strien, transport og annen aktivitet – som opp­varming, jordbruk og av­fallsdeponier – for om lag en fjer­dedel av ut­slippene hver. Framtidige utslippsnivåer er usik­re og bestemmes av både nasjonal og internasjonal utvik­ling.

I framtiden forventer vi utslipp på om lag 70 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Her er historiske og framskrevne årlige utslipp av klimagasser vist i Lavutslippsutvalgets referansebane. (Større versjon)

Lavutslippsut­valget har laget et scena­rio for hvordan utslippsut­viklingen kan bli framover – en såkalt refe­ransebane. Klima­gassut­slippene i Lavutslippsutvalgets referanse­­­bane i 2050 er om­trent 70 millioner tonn CO2-ekviva­lenter. Utslippene er for­delt med cirka en fjerdedel på hver av kildene elekt­risitets­produksjon, prosess­industri, transport og øvrig akti­vitet – som petro­leums­aktivi­tet, opp­varming, jord­bruk og avfalls­deponier.

Utvalgets helhetsløsning:

Grunnleggende tiltak

• Iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon - en vedvarende Klimavettkampanje. Spredning av god og saklig fakta¬informasjon om klimaproblemet og hva som kan gjøres.
• Satsing på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom langsiktig og stabil støtte til Lavutslippsutvalgets teknologipakke. Denne teknologipakken har hovedvekt på teknologier for CO2-fangst og -lagring, vindkraft (spesielt til havs), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy.

Transport

• Innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy - som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler.
• Innfasing av CO2-nøytralt drivstoff - som bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen.
• Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging.
• Utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy.

Oppvarming

• Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger.
• Overgang til CO2-nøytral oppvarming ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse av solvarme, varmepumper, o.l.

Jordbruk og avfallsdeponier

• Innsamling av metangass fra gjødselkjellere og avfallsdeponier og utnyttelse av gassen til energiformål.

Prosessindustri

• Iverksetting av CO2-fangst og -lagring fra industri med store punktutslipp.
• Gjennomføring av prosessforbedringer i kraftkrevende industri.

Petroleumsvirksomhet

• Elektrifisering av sokkelen og en økt andel av anleggene plassert på land.

Elektrisitetsproduksjon

• Utbygging av mer ”ny fornybar” kraft gjennom utbygging av vind- og småkraft.
• Iverksetting av CO2-fangst og -lagring fra gass- og kullkraftverk.
• Opprusting og effektivisering av elnettet for å redusere tap i nettet og gi mindre kraftverk lettere tilgang.

Illustrasjon av helhetsløsningen. Årlige utslipp av klimagasser historisk, i Lavutslippsurvalgets referansebane og i den foreslåtte lavutslippsbanen 1990-2050. (Større versjon)

Hva koster helhetsløsningen?

Lavutslippsutvalget har fått gjennomført be­regninger som viser at de nasjonale kostnadene ikke behøver å bli store, forutsatt at tiltakene settes inn i etter hvert som det er behov for fornyelse og dersom klima­vennlige løsninger velges sys­tematisk ved nyinveste­ringer. Satsing på utdan­ning, forskning, utvikling og ut­prøving av klimavennlige tekno­lo­gier vil uansett gi samfunnet teknologiske kunnskaper.

• Informasjonstiltak knyttet til klimaproblemet – gjennom langvarig statstøtte til informasjon om klimaproblemet og om hvordan hver enkelt kan bidra til å redusere utslipp uten å få redusert livskvalitet.
• Støtte til Lavutslippsutvalgets foreslåtte teknologipakke og støtte til den teknologisatsingen som Forsknings­rådets klimaforskningsutvalg anbefaler – gjennom store og langsiktige bevilgninger til prioriterte forskningsoppgaver. Disse forskningsoppgavene omfatter forskning for økt forståelse av beslutnings­prosesser tilknyttet klimatiltak.
  
• Videreutvikling av teknologiske nyvinninger gjennom etablering av pilot- og demon­strasjons­prosjekter.
  
• Realisering av CO2-fangst og -lagring i alle gass- og kullkraftverk.
• Satsing på lav- og nullutslippskjøretøy – gjennom mer miljøtilpassede bilavgifter, statlige innkjøp,  statlige pålegg og gjennom sikring av omsettingen av biodrivstoff – til minst fem prosent av omsetningen innen 2009.
• Økt satsing på CO2-nøytral fyring – gjennom støtte til varmesystemer basert på biobrensel og varmepumper , samt med innføring av returpant på gamle olje- og gasskjeler.
• Økt satsing på energieffektivisering – gjennom skjerpete bygningsstandarder for energi­forbruket per kvadratmeter i bygg.
• Etablering av tydelige, stabile og langsiktige støtteordninger til utvikling av fornybare energi­kilder. Her må også energileveranser til varmemarkedet inkluderes.
• Stimulering av klimavennlige offentlige innkjøp gjennom omfattende motivasjons- og opplæringstiltak blant relevante ansatte og gjennom sterkere håndheving av reglene for offentlige innkjøp.
• Sektorvise tiltaksplaner og forslag til virkemidler fra departementene – med mål om et klimavennlig Norge.
• Aktivt arbeid for at det europeiske kvotehandelssystemet og systemet under Kyoto-protokollen videreutvikles og for  at flere land og sektorer tar på seg bindende utslipps­forpliktelser.