Fra www.lavutslipp.no - Stafetten

Intensjoner eller handling?

Av May Hølen Balkøy, Dir. Plan og utvikling i Statsbygg - 17. august 2006, 08:06


May Hølen Balkøy
Bevisstheten om at klimaspørsmålet mest sannsynlig er den viktigste miljøutfordringen i vårt århundre begynner å senke seg også i bygge-, anleggs- og eiendomssektoren (BAE-sektoren). Den er foruroligende fordi utfordringene knyttet til klimaendringene er overveldende, konsekvensene kan synes uoverskuelige og løsningene – ja, de finnes sikkert men hvordan kan vi bli enige om dem nasjonalt og internasjonalt…? 

For BAE-sektoren kan dette bety en liten revolusjon når vi vet at konstruksjoner som oppføres i dag stort sett vil være intakte ved neste århundreskifte. Økning av temperatur og nedbør, kraftigere vind, slagregn, fuktigere luft og jordsmonn, samt havstigning – alt dette vil kunne kreve en omstilling i måten vi planlegger og oppfører bygninger og anlegg på. All nedbøren vil kunne skjerpe krav til fuktsikring, energiforbruk i bygninger vil i stadig større grad bestemmes av vindtetting, mens betydningen av varmeisolasjonen kan reduseres hvis vi ikke tenker nytt i vår bygningsutforming. Det samme gjelder kjølebehovet som sakte men sikkert vil øke dersom vi ikke finner andre måter å bygge på. Planlegging og lokalisering av nye bygninger bør vurderes med utgangspunkt i en risiko- og sårbarhetsanalyse og vurderes nøye i forhold til transportløsninger. Bygningene må være energi- og arealeffektive og endrings-dyktige, og det bør velges materialer med lave klimabelastninger i produksjonen. Alt dette vet vi. Målene og intensjonene kan vi samles om. 

Nye byggeforskrifter
I høringsutkastet til nye byggeforskrifter er kravene til energireduserende tiltak skjerpet betraktelig, noe som skal medføre at energibruken reduseres med 30% i forhold til dagens krav. Dette er første gang det settes krav til byggets totale energiytelse, og ikke bare i forbindelse med bruk av energi til oppvarming. Statsbygg er positivt innstilt til denne utviklingen som er en del av EU-direktivet for bygningers energimessige ytelse, og som også vil omfatte krav til energimerkeordning, samt inspeksjon og kontroll av varme- og ventilasjonsanlegg. 

Byggenæringen er en tung bransje i den norske økonomien - både i kraft av sin størrelse, sysselsetting og verdiskaping, og fordi dens leveranser er viktige for andre næringer. Næringens samlede verdikjede har om lag 320 000 ansatte, nesten 15 % av landets sysselsetting, og en verdiskaping som utgjør nær 10 % av landets totale. To tredjedeler av realkapitalen i Norge leveres av byggenæringen (bygninger og infrastruktur). Det anslås at BAE-sektoren er ansvarlig for mellom 10-15 % av de samlede norske klimagassutslippene. Tiltak i denne sektoren vil derfor merkes godt i klimaregnskapet. 

BAE-næringen er til tider en konservativ bransje hvor det ikke alltid er lett å innarbeide nye tenkemåter. Statsbygg som Norges største sivile eiendomsaktør er opptatt av dette. Vi forvalter mer enn 2,2 millioner m2 eiendom til en verdi av ca. 18 milliarder kroner. Statsbygg driver planlegging, byggfaglig rådgivning, eiendomsforvaltning og styring av byggeprosjekter, for blant annet departementer, direktorater, universiteter og høgskoler. 

Veien til en ny praksis med minst mulig klimabelastende bygninger kan være lang og konfliktfylt. Et bygg er først og fremst en prosess snarere enn et produkt, og endringer og bruk i hele byggets levetid er av avgjørende betydning. Prosessen og verdikjeden preges av mange aktører med ulike mål og lav risikovillighet. Et av problemene frem til nå er at miljøbevisste aktører ikke har fått rimelig belønning for sin innsats dersom de satser på økologisk bærekraftige løsninger og bygger energieffektivt. 

Vi er for eksempel til enhver tid forpliktet til å gi brukerne våre den billigste formen for energi. Dette betyr at vi ikke kan la klimahensyn telle foran pris, og må veksle mellom elektrisitet og olje etter prisnivå. For å få til noe som virkelig monner nasjonalt, er det behov for en del avklaringer, klare prioriteringer og rammebetingelser. Vi må bli enige om CO2-verdier for utslipp fra ulike energikilder, det er behov for insitamenter for å gjøre bygninger mer energieffektive og målrettet forskning og utvikling på nye fornybare energikilder. Kanskje bør BAE-sektoren i fremtiden rapportere på klimagassutslipp fra sin virksomhet opp mot nasjonale mål?

Statsbygg kan være både en pådriver og standardsetter for BAE-næringen. Som byggherre er Statsbygg premissgiver for hele "næringskjeden", vi definerer de kontrakts-messige kravene til våre bygg. Vi kjøper alle tjenester og varer i markedet og kan dermed ha en betydelig påvirkning på bransjen. Statsbygg har derfor gjennom mange år arbeidet målrettet med å øke sin kompetanse innen miljø og energi, og implementere miljøaspekter i sin virksomhet – for eksempel gjennom utvikling av Pilestredet Park og Etterbruk av Fornebu.

Miljø- og energirelaterte FoU-prosjekter utgjør budsjettmessig ca. halvparten av vår FoU-virksomhet. Det er som sagt ikke vanskelig å bli overveldet av klimautfordringen. Et sted må man imidlertid starte – uansett  hvilken rolle man har i samfunnet. Statsbygg er en vesentlig aktør i forhold til hvordan BAE-sektoren både tilpasser seg de pågående klimaendringene og forebygger fremtidige klimaendringer, dvs. hvordan vi på lang sikt kan bidra til å redusere klimabelastningene fra bygningsmassen. Til det sistnevnte trenger vi en del kunnskap og verktøy for å gjøre riktige avveininger, prioriteringer og valg, og vi trenger også politisk enighet om CO2-verdier for utslipp fra ulike energikilder. 

Før sommerferien satte vi i gang et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet til Etterbruk av Fornebu. Målet er å utvikle et system og metodikk for klimagassregnskap for all utbygging på Fornebu spesifikt, og for plan- og byggeprosjekter generelt. Vi håper at resultatene vil kunne brukes til blant annet dokumentasjon av klimagassutslipp fra alle faser og deler i et utbyggingsprosjekt, til sammenligning av utbyggingsprosjekter mht. klimagassutslipp, og som et planleggings- og analyseverktøy for å gjennomføre utbygging med lavt klimagassutslipp.


Denne artikkelen kan bli funnet på http://www.lavutslipp.no/article_1137.shtml