 |
| May Hølen Balkøy |
Bevisstheten
om at klimaspørsmålet mest sannsynlig er den viktigste miljøutfordringen i vårt
århundre begynner å senke seg også i bygge-, anleggs- og eiendomssektoren
(BAE-sektoren). Den er foruroligende fordi utfordringene knyttet til
klimaendringene er overveldende, konsekvensene kan synes uoverskuelige og
løsningene – ja, de finnes sikkert men hvordan kan vi bli enige om dem
nasjonalt og internasjonalt…?
For
BAE-sektoren kan dette bety en liten revolusjon når vi vet at konstruksjoner
som oppføres i dag stort sett vil være intakte ved neste århundreskifte. Økning
av temperatur og nedbør, kraftigere vind, slagregn, fuktigere luft og
jordsmonn, samt havstigning – alt dette vil kunne kreve en omstilling i måten
vi planlegger og oppfører bygninger og anlegg på. All nedbøren vil kunne
skjerpe krav til fuktsikring, energiforbruk i bygninger vil i stadig større
grad bestemmes av vindtetting, mens betydningen av varmeisolasjonen kan
reduseres hvis vi ikke tenker nytt i vår bygningsutforming. Det samme gjelder
kjølebehovet som sakte men sikkert vil øke dersom vi ikke finner andre måter å
bygge på. Planlegging og lokalisering av nye bygninger bør vurderes med
utgangspunkt i en risiko- og sårbarhetsanalyse og vurderes nøye i forhold til
transportløsninger. Bygningene må være energi- og arealeffektive og
endrings-dyktige, og det bør velges materialer med lave klimabelastninger i
produksjonen. Alt dette vet vi. Målene og intensjonene kan vi samles om.
Nye
byggeforskrifter
I høringsutkastet til nye byggeforskrifter er kravene
til energireduserende tiltak skjerpet betraktelig, noe som skal medføre at
energibruken reduseres med 30% i forhold til dagens krav. Dette er første gang
det settes krav til byggets totale energiytelse, og ikke bare i forbindelse med
bruk av energi til oppvarming. Statsbygg er positivt innstilt til denne
utviklingen som er en del av EU-direktivet for bygningers energimessige ytelse,
og som også vil omfatte krav til energimerkeordning, samt inspeksjon og
kontroll av varme- og ventilasjonsanlegg.
Byggenæringen
er en tung bransje i den norske økonomien - både i kraft av sin størrelse,
sysselsetting og verdiskaping, og fordi dens leveranser er viktige for andre
næringer. Næringens samlede verdikjede har om lag 320 000 ansatte, nesten 15 %
av landets sysselsetting, og en verdiskaping som utgjør nær 10 % av landets totale.
To tredjedeler av realkapitalen i Norge leveres av byggenæringen (bygninger og
infrastruktur). Det anslås at BAE-sektoren er ansvarlig for mellom 10-15 % av
de samlede norske klimagassutslippene. Tiltak i denne sektoren vil derfor
merkes godt i klimaregnskapet.
BAE-næringen
er til tider en konservativ bransje hvor det ikke alltid er lett å innarbeide
nye tenkemåter. Statsbygg som Norges største sivile eiendomsaktør er opptatt av
dette. Vi forvalter mer enn 2,2 millioner m2 eiendom til en verdi av ca. 18
milliarder kroner. Statsbygg driver planlegging, byggfaglig rådgivning,
eiendomsforvaltning og styring av byggeprosjekter, for blant annet
departementer, direktorater, universiteter og høgskoler.
Veien
til en ny praksis med minst mulig klimabelastende bygninger kan være lang og
konfliktfylt. Et bygg er først og fremst en prosess snarere enn et produkt, og
endringer og bruk i hele byggets levetid er av avgjørende betydning. Prosessen
og verdikjeden preges av mange aktører med ulike mål og lav risikovillighet. Et
av problemene frem til nå er at miljøbevisste aktører ikke har fått rimelig
belønning for sin innsats dersom de satser på økologisk bærekraftige løsninger
og bygger energieffektivt.
Vi
er for eksempel til enhver tid forpliktet til å gi brukerne våre den billigste
formen for energi. Dette betyr at vi ikke kan la klimahensyn telle foran pris,
og må veksle mellom elektrisitet og olje etter prisnivå. For å få til noe som
virkelig monner nasjonalt, er det behov for en del avklaringer, klare
prioriteringer og rammebetingelser. Vi må bli enige om CO2-verdier for utslipp
fra ulike energikilder, det er behov for insitamenter for å gjøre bygninger mer
energieffektive og målrettet forskning og utvikling på nye fornybare
energikilder. Kanskje bør BAE-sektoren i fremtiden rapportere på
klimagassutslipp fra sin virksomhet opp mot nasjonale mål?
Statsbygg
kan være både en pådriver og standardsetter for BAE-næringen. Som byggherre er
Statsbygg premissgiver for hele "næringskjeden", vi definerer de
kontrakts-messige kravene til våre bygg. Vi kjøper alle tjenester og varer i
markedet og kan dermed ha en betydelig påvirkning på bransjen. Statsbygg har
derfor gjennom mange år arbeidet målrettet med å øke sin kompetanse innen miljø
og energi, og implementere miljøaspekter i sin virksomhet – for eksempel
gjennom utvikling av Pilestredet Park og Etterbruk av Fornebu.
Miljø-
og energirelaterte FoU-prosjekter utgjør budsjettmessig ca. halvparten av vår
FoU-virksomhet. Det er som sagt ikke vanskelig å bli overveldet av
klimautfordringen. Et sted må man imidlertid starte – uansett hvilken
rolle man har i samfunnet. Statsbygg er en vesentlig aktør i forhold til
hvordan BAE-sektoren både tilpasser seg de pågående klimaendringene og
forebygger fremtidige klimaendringer, dvs. hvordan vi på lang sikt kan bidra
til å redusere klimabelastningene fra bygningsmassen. Til det sistnevnte
trenger vi en del kunnskap og verktøy for å gjøre riktige avveininger,
prioriteringer og valg, og vi trenger også politisk enighet om CO2-verdier for
utslipp fra ulike energikilder.
Før
sommerferien satte vi i gang et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet
til Etterbruk av Fornebu. Målet er å utvikle et system og metodikk for
klimagassregnskap for all utbygging på Fornebu spesifikt, og for plan- og
byggeprosjekter generelt. Vi håper at resultatene vil kunne brukes til blant
annet dokumentasjon av klimagassutslipp fra alle faser og deler i et
utbyggingsprosjekt, til sammenligning av utbyggingsprosjekter mht.
klimagassutslipp, og som et planleggings- og analyseverktøy for å gjennomføre
utbygging med lavt klimagassutslipp.