www.lavutslipp.no
Hvordan kan Norge bli et lavutslippssamfunn?

Delta i debatten!

Forside 
 
 Om utvalget
 
 Bakgrunn
 Dagens politikk
 Internasjonale forpliktelser
 Andre land
 
 Debatt
 Stafetten
 
 Presseklipp
 
 Lenker
 Klima
 Energi
 
 Tips oss
 
 English

Søk

Debatt Sist oppdatert: 21. februar 2007


Energibevisst utforming av byer og bygninger

Av Chris Butters
28. april 2006, 09:04

Send som e-post
 Utskriftsversjon

GLASS. Mye glass i bygninger gir dårlig energistyring. (foto: Freefoto)
Kronsberg, et nytt område med ca 10.000 innbyggere i byen Hannover, er utformet slik at den nye bydelen har hele 80% lavere klimagassutslipp enn en konvensjonell bydel.
 
Boligområdet Solarsiedlung i Freiburg produserer mer energi enn den forbruker. Hver huseier selger overskuddsstrøm til nettet - en omvendt strømregning!
 
Disse og andre oppsiktsvekkende erfaringer forteller oss at det ligger et stort potensial for energisparing og reduserte klimautslipp i utformingen av våre byer, tettsteder og bygninger.
 
Det er viktig å notere seg at disse resultater ikke primært er tuftet på ny teknologi, men på selve den måten bydeler og bebyggelse utformes på.
 
Dette er energibevisst, bioklimatisk planlegging, der en benytter såkalt ”passive” designmidler. I motsetning til ny teknologi, er dette gratis. Det er i tillegg sjeldent kun energi som fokuseres i slike byøkologiske løsninger, men andre viktige kvaliteter og miljømål som arealbruk, vannkvalitet og biomangfold. En skaper et samspill mellom disse som gir synergieffekter, slik at det heller ikke blir dyrere enn konvensjonell utbygging.
 
Regjeringen retter mye fokus på energieffektivisering og reduksjon av Norges klimagassutslipp. Hovedvekten i satsingen er på ny teknologi. Mange tror fortsatt at miljøtruslene vil la seg løse med tekniske midler. Både effektivisering og fornybar energi er viktige innsatsområder, men det er påvist i flere utredninger at saken ikke kan løses med teknologi alene. Energisparing spises opp av øket forbruksvolum – for eksempel nytter det lite med bedre isolerte hus dersom husene stadig blir større. Og når alle kinesere snart ønsker seg samme levestandard, så …
 
Miljøbevisst design derimot er gratis - dvs selve utformingen av våre byer og bygninger for å ha meget lavt energibehov og ressursbruk. Dette er et forsømt kapittel i energi- og miljøpolitikken.
 

Fornybar energi og energieffektivisering

Forskere på 1980-tallet undersøkte hvorvidt dagens energisystem på sikt kan baseres 100% på fornybare kilder. De påviste at dette er mulig, men meget krevende - i arealbruk, omstilling og penger. Forskerne rettet derfor i økende grad fokuset mot forbrukssiden. Dels fordi potensialet for energieffektivisering er meget stort, og dersom en senker selve energibehovet, blir et fornybar energisystem langt enklere å få til.
 
I løpet av de siste 15-20 år har ledende forskere utredet radikal effektivisering – ofte kalt Faktor 4 scenarier – dvs hvordan de rike land kan redusere sitt ressursforbruk til en kvart av dagens nivå. Dette er fullt ut mulig, og med teknologi som er kjent allerede i dag. Reduksjoner i energiforbruk har samtidig økonomiske og samfunnsmessige fordeler. Det skaper langt flere arbeidsplasser, og er ofte billigere enn nye energiforsyninger.
 
Men heller ikke dette blir nok dersom forbruksnivået og volumet øker. Det er til dels selve strukturene i samfunnet som fører til et stort energiforbruk. Dagens byer, bygninger og forbruksvarer legger ofte til rette for dette. Vi skaper derfor en tendens til et høyt energibruk, selv om vi ønsker det motsatte. Dette på grunn av hvordan disse er designet.
 
Politikerne i Norge vier fortsatt det aller meste av oppmerksomheten til tekniske løsninger - bla. øket utvinning av olje/gass, teknisk effektivisering og alternative energiforsyning. En grunn til dette kan være at Norge har utviklet en sterk, nokså ensidig teknisk kultur. Myndighetene får tilsvarende råd fra de få, tunge forskningsmiljøene. Andre viktige grupper, som arkitekter, transport- og byplanleggere, og industrielle designere, har ikke vært på banen. Men disse fag - de som utformer samfunnet - får økende oppmerksomhet internasjonalt i søken etter mer bærekraftige samfunn.
 

Livssyklusdesign

Som en sidekommentar kan det nevnes at det samme gjelder energibevisst design av andre varer. Varer flest kasseres etter et heller kort liv. Fremtidens løsning er livssyklusdesign - der varene utformes slik at så godt som alle bestanddelene kan gjenvinnes og gjenbrukes. I økonomisk teori vies slik økodesign økende oppmerksomhet. Trenden er allerede fremskredet i data-, møbel- og hvitevarebransjene. Vi beveger oss mot en ny økonomi basert på kretsløp. Skal vi lykkes i å snu klimautslippene og samfunnsutviklingen i en mer bærekraftig retning, må innsatsen bli langt mer forbruksorientert.
 

Bærekraftig design av byer og bygninger

Både stasjonær energibruk og transport bestemmes i stor grad av planleggingen og arkitekturen. Utformingen av byene tvinger frem lange reiser. Dårlig kvartalsutforming stenger kald luft inn i kvartalene. Gater og bebyggelse er ofte orientert slik at solenergien ikke når frem til de fleste fasader. Vi får høye energiregninger fordi boligene er dårlig tilpasset til lokalklimaet, dårlig utformet, har energi- og ventilasjonsteknologi som er komplisert å styre, osv.
 
For den enkelte bygning dreier det seg om å utforme bygg slik at de har nesten null oppvarmingsbehov. Det finnes allerede hundrevis av slike bygg i Europa. Også gamle bygg rehabiliteres til nesten nullenergistandard.
 
Byer og bygninger har lang levetid, så endringsprosesser skjer sakte. Men siden nye utbygginger vil påvirke ressursforbruket i svært lang tid fremover, er det desto viktigere i dag å legge stor vekt på bærekraft og energibruk ved planleggingen av disse.
 

Passiv design og fornybar energi

Konsekvensene av dette for politikken om fornybar energi er viktige.
-         utnyttelse av solenergi i fremtiden har som en forutsetning at fremtidig bebyggelse og spesielt takene er plassert og utformet riktig,
-         det er først når en har redusert energibehovene til et minimum at det blir realistisk å anskaffe energiforsyningen lokalt innenfor selve området - og dermed unngå lange kraftlinjer samt det energitapet det innebærer,
-         bruk av fjernvarme med fornybar brensel, inklusiv bioenergianlegg, er avhengig av tilpasset bebyggelsesutforming
-         bioklimatisk utforming bidrar dessuten til å skape et godt mikroklima, særlig viktig i værharde strøk - og dermed bedre bokvalitet, komfort og helse,
 
Sett i dagens perspektiv var den norske innsatsen innen enøk på 1980-tallet svært lite. De nye løsninger for ekstremt lavenergibygg og byøkologi åpner for et mye større potensial. Husbanken, Enova og andre setter nå fokus på lavenergibygg i Norge, men det er lite fokus på potensialet i område- og byforming. Det er på dette nivået at effektiviseringspotensialet i passiv eller bioklimatisk planlegging kan utløses. Ikke minst er det et behov for integrert og fremtidsrettet energiplanlegging - vi ser absurde situasjoner i dag der lavenergibygg konkurrerer med fjernvarme. I andre tilfeller subsidieres varmepumper eller vannbåren varme. Energipolitikken preges av lite helhetssyn  med et noe tilfeldig fokus på enkelte tekniske løsninger.
 

Integrert energiplanlegging

Dersom en skal utløse fremtidens potensial for fornybar energi og energieffektivisering må energiplanlegging integreres i arealplanlegging. Dette betyr mye mer enn vurdering av krafttraseer og konvensjonelle forsyningsalternativer. Integrert energi- og byplanlegging forutsetter at energisystem vurderes i sammenheng med bebyggelse, og omvendt at bebyggelsen lokaliseres og utformes for å oppnå et mest mulig effektiv energisystem.
 
En aktuell problemstilling er fjernvarme. Som varmepumper er fjernvarme ofte en god løsning -  men ikke når det anvendes på en unyansert måte som i dag. Det fører ikke nødvendigvis til bærekraftig energibruk når områder dekkes av fjernvarmekonsesjoner med tilkoblingsplikt. Dette er bl.a et direkte hinder til bygging av lavenergibygg innenfor området. I så måte oppnår en det motsatte av den ønskede fleksibilitet i fremtiden.
 
Det første målet må alltid være å dempe selve energibehovene. For det andre, egner fjernvarme seg kun der det finnes en nærliggende forsyningskilde, f.eks en fabrikk med spillvarme, bioenergisentral eller avfallsanlegg. Energiplanleggeren må arbeide selektivt. Det vil for eksempel være rasjonell å utpeke tette, flate byområder for fjernvarme som blir mest lønnsom under slike forhold, mens ulendte og spredte områder som vil kreve lange fjernvarmetraseer helst reguleres for lavenergibygg.
 

Energibevisst utforming

Myndighetene snakker om å ”dempe veksten i energibruken”. Eksempler som Solarsiedlung og Kronsberg viser at dette er lite ambisiøs. I et langsiktig perspektiv er det meget store fordeler ved kraftige energireduksjoner. For forbrukerne betyr dette ekstremt lave energiregninger. På nasjonalt plan vil vi lettere kunne innfri våre klimamål - et mål der Norge ligger svært dårlig an i dag. Og drastisk redusert kraftforbruk innenlands gir fremtidsmuligheter for fornyet eksport av ren norsk vannkraft - noe som vil kunne gi både inntekter og positive klimakvoter.
 
Verdenen over står energi på dagsordenen som et av de største utfordringene samfunnet står overfor. Nye energiforsyninger trengs i fremtiden, og dagens miljøproblemer knytter seg i meget høy grad til energibruk. Innsatsen økes, og det er bra - men her må også byplanlegging og passiv energidesign fokuseres.
 
Politikken er et spørsmål om fornuftige prioriteringer. I energispørsmål er det bredt anerkjent at det første skrittet alltid bør være å redusere behovene gjennom de passive løsningene. Byer og bygninger bør derfor først utformes på en energibevisst måte. Dette er stort sett gratis. Forbedret teknologi kommer deretter som trinn 2. Dagens satsing på fornybar energi og effektiv teknologi er viktig, men politikerne våre bør får øye på det potensialet for energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp som ligger i bioklimatisk og energibevisst byforming og arkitektur. Et slik program bør prioriteres.


Toppen av siden

Siste overskrifter
Om utvalget
Disse sidene oppdateres ikke lenger
NOU 2006:18: Et klimavennlig Norge
Bakgrunn
Osloregionens klimakonferanse 2006
Idébankens utredninger for Lavutslippsutvalget
Debatt
Skattefunn fadesen
Direkte oppvarming fullstendig oversett
Presseklipp
Pølser er som bensin for bussene
- SFT ufarlig
Lenker
Finnes det CO2-frie gasskraftverk?
Spør en klimaforsker
Tips oss
Nyhetsbrev om fangst og lagring av CO2
Blest for vindkraft til havs
English
NOU 2006:18: A climate-friendly Norway
“Easy to be a low-emissions society”
Kontaktinformasjon