Hvis man vil slutte å røyke, er det godt og motiverende å rette oppmerksomheten mot fordelene ved å unnvære røyken. I en vanskelig overgangsperiode er det neppe vanskelig å kjenne på ulempene: savnet, fraværet av rutiner som fungerer osv, men det skaper ekstra smerte – og virker ikke motiverende. Desto viktigere er det å kjenne på hva som er godt ved å være uten røyk.

Da jeg var barn minnet foreldregenerasjonen meg stadig om at menneskets tilpasningsevne er stor, så hvis vi skulle komme til å tømme noen lagerressurser eller forurense noen leveområder, så ville vi nok klare oss likevel. Det kan være noe i det, men tilpasningsevnen kan også hjelpe oss til å finne glede i endringsprosesser som gjør det mulig å unngå utarming av ressurser og miljø – og overlate flere valgmuligheter til våre barnebarn.

Lavutslippsutvalget skal ha et hovedfokus på mulighetene i å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Det er en morsom oppgave. Ikke fullt så morsomt, men like viktig - er det å bidra til balanserte forventninger. Hvis befolkningen forventer at ny teknologi vil løse alle problemer, vil det bli vanskelig å ta ut de gevinster som ligger i adferdsendringer – og helt malplassert å drive motivasjonsarbeid for at de skal finne sted.

Det er gode grunner til å tro at vi kan oppnå lave utslipp både gjennom strukturelle endringer og aktivitetstreduksjoner – samt ved forbedret teknologi, som gir lavere utslippskoeffisienter.

Og, for å avslutte der jeg begynte; Vi må rette oppmerksomhet mot det som er bra. Det er ikke så rent lite som vil være bra i de endringsprosessene vi står overfor. På et trivielt og dagligdags nivå vil et transportssystem som forurenser mindre gjøre det mer attraktivt å gå og sykle til jobben i urbane områder. I næringssammenheng har vi lett for å tenke på klimautfordringene som et problem, men for mange eksisterende bedrifter - og enda flere in spe – er klimautfordringen selve eksistensberettigelsen. Allier dere med dem, og hjelp dem til å finne hverandre!