www.lavutslipp.no
Hvordan kan Norge bli et lavutslippssamfunn?

Delta i debatten!

Forside 
 
 Om utvalget
 
 Bakgrunn
 Dagens politikk
 Internasjonale forpliktelser
 Andre land
 
 Debatt
 Stafetten
 
 Presseklipp
 
 Lenker
 Klima
 Energi
 
 Tips oss
 
 English

Søk

Debatt : Stafetten Sist oppdatert: 21. februar 2007


Lavutslippssamfunn – hva kan vi bidra med på bolig- og byggesektoren?

Av Martin Mæland, konsernsjef i OBOS
24. februar 2006, 08:39

Send som e-post
 Utskriftsversjon

Martin Mæland, konsernsjef i OBOS. (foto: Marianne Otterdahl-Jensen)
Våre miljøutfordringer omfatter en rekke områder - energiløsninger, avfallshåndtering, materialbruk, osv. Når det gjelder å redusere utslipp av klimagasser er det liten tvil om at energiforsyning og energibruk er mest sentralt. Derfor har OBOS gjennom en årrekke drevet enøkrådgivning overfor boligselskap, pilotprosjekter for å finne frem til miljøeffektive energiløsninger, og en rekke andre tiltak. De siste årene er arbeidet organisert gjennom energiprogram, i samarbeid med Enova. Mine utvalgte råd til Utslippsutvalget er basert på erfaringer fra dette arbeidet.

Skape marked for miljøeffektive boliger og andre bygg

Selv om det er gjennomført enøk-tiltak i store deler av den eksisterende bolig- og bygnings- massen og ny bebyggelse får stadig mer effektive energiløsninger, øker energibruken. Skal vi lykkes med å få resultater som teller må det etableres marked for miljøeffektive løsninger, slik at boligsøkere legger vekt på boligens energiegenskaper og boligselskapene vil investere i fagmessig energiforvaltning. Det varslede krav til energimerking/energisertifikat ved boligomsetning, kan bli et effektivt virkemiddel for å gi energibruk økt prioritet. Forutsetningen er at det iverksettes ordninger som gjelder alle boliger, og som følges opp i praksis. OBOS har utviklet et opplegg for energiregnskap for boligselskap, som gir oversikt over felles- og individuelt energiforbruk. Hvis dette følges opp med installasjon av (pålitelige) målere for ulike deler av energibruken og en profesjonell energiforvaltning, vil det gi merkbare resultater. Som illustrasjon kan nevnes at den bygningsmassen OBOS har forvaltningsansvar for - og/eller eierskap til - på ca. 10 mill. kvm bygningsmasse, har et samlet energiforbruk på 2 – 3 TWh, og beregnet potensial for effektivisering på 10 – 15 %, det vil si 200 – 300 GWh.

Sørge for rammebetingelser som tilrettelegger for miljøvennlige energiløsninger

Det er ingen klar prioritering av energieffektive løsninger i forhold til de mange andre kvalitetskrav og hensyn som pålegges av myndighetene, ved utbygging og fornyelse av boliger og andre bygg. For eksempel pålegges tilknytning til fjernvarmenettet i Vikens og andre fjernvarmeselskaps konsesjonsområder, uansett om dette er den miljømessig beste løsningen. I realiteten kan slik tilknytningsplikt blokkere for løsninger som både er rimeligere og mer energieffektive - som lavenergiboliger, lokale vannbårne varmeanlegg og bruk av alternative energikilder. Et eksempel kan illustrere denne problemstillingen: I et lite småhusfelt har vi oppnådd (vårt eneste) fritak fra tilknytningsplikten til fjernvarme, fordi Vikens etableringskostnader ble for høye. Det ga mulighet for å investere i lavenergiløsninger for tilsvarende beløp som fjernvarmetilknytningen ville koste; omkring 70.000 kr./leilighet. Beboerne får på den måten boliger som er langt mindre energikrevende, og derfor rimeligere i drift. Miljøregnskapet for boligene er også bedre enn tilsvarende for fjernvarmetilknytning, som langt fra er så miljøvennlig som det gis inntrykk av. Hvis det skal oppnås resultater som monner på energiområdet må regelverk, og praktiseringen av dette, være konsekvent og målrettet i forhold til lav og miljøvennlig energibruk.

Etablere målrettede støtteordninger og effektiv risikosikring

På bolig- og byggesektoren er det de mange små tiltakene, som til sammen kan føre til reduserte klimautslipp. Derfor vil målrettede støtteordninger - for eksempel til etablering av energiregnskap, installasjon av energimålere og profesjonell energiforvaltning - være effektive tiltak. Den vanlige praksis med inntil 50% støtte, kombinert med gjennomførings- og dokumentasjonskrav, er en grei regel. Hvis ny teknologi skal tas i bruk, av OBOS og andre utbyggere, vil det være behov for ordninger for risikosikring. Å implementere nye løsninger er forbundet med risiko, som ikke kan belastes boligkjøpere og beboere. Her vil det ikke bare være snakk om tilskudd, men om full inndekning av kostnader ved skade og/eller funksjonsfeil. Denne posten må ikke utelates hvis det satses på teknologiutvikling som er ment å gi resultater på rimelig sikt.



Toppen av siden

Siste overskrifter
Om utvalget
Disse sidene oppdateres ikke lenger
NOU 2006:18: Et klimavennlig Norge
Bakgrunn
Osloregionens klimakonferanse 2006
Idébankens utredninger for Lavutslippsutvalget
Debatt
Skattefunn fadesen
Direkte oppvarming fullstendig oversett
Presseklipp
Pølser er som bensin for bussene
- SFT ufarlig
Lenker
Finnes det CO2-frie gasskraftverk?
Spør en klimaforsker
Tips oss
Nyhetsbrev om fangst og lagring av CO2
Blest for vindkraft til havs
English
NOU 2006:18: A climate-friendly Norway
“Easy to be a low-emissions society”
Kontaktinformasjon