Klimapolitikken i Norge dreier seg utelukkende om å redusere utslippene av klimagasser nå og på lengre sikt. Men selve energibruken er heller ikke uskyldig.

Materialet om klimaendringer og sammenhørende økning i atmosfærens temperatur og CO2-innhold som legges fram i Lavutslippsutvalgets rapport, virker overbevisende. Og rapporten er grundig og oversiktlig både om dette og hvilke tiltak som bør settes i verk som følge av denne innsikten. Allikevel er det en mangel at rapporten ikke har tatt opp direkte oppvarming som et problem.

Vi kan selvfølgelig se bort fra vannkraft og annen fornybar energi i denne sammenhengen. Her er det bare tale om å lede energistrømmen innom vår husholdning før den igjen går tilbake til miljøet. Men spørsmålet kan stilles til bruk av olje, kull, gass og kjernekraft: Hva kan denne energiproduksjonen gi av direkte oppvarming? Undertegnede har gjort noen innledende beregninger ut fra en enkel modell der all varmen går til atmosfæren. Energidataene er hentet fra BP-Global Reports for 2005: Totalt ca 4,14 x 10²⁰ joule per år. Atmosfærens totale varmekapasitet er satt til 42 x 10²⁰ joule/°C (Office of climate observation, OCO). Resultatet ble en årlig temperaturøkning på ca 0,1 °C.

På grunn av varmeutvekslingen med havet og verdensrommet vil ikke en slik temperaturøkning  komme fullt til uttrykk. Men om ikke annet viser dette at ikke bare klimautslippene, men også selve energibruken i verden har et potensiale til å påvirke klimaet. Dette bør da også være med og bestemme vår energipolitikk.