Einar
Håndlykken i miljøstiftelsen Zero tillegger meg i VG 14.9. meninger om energi
som jeg ikke har! I sitt svar på mitt innlegg
25.7. ”Hydrogen – myter og fakta” neglisjeres fakta. Tonen er kjepphøy,
sjikanøs og lavmål av fagtomt debattnivå. Jeg får gjennomgå fordi jeg ser
potensialet i hybridkjøretøy (strøm og bensin), som faktisk finnes. Det er fy,
fy hos Zero fordi slike ”bare” halverer utslippene. Jeg beskyldes for å ha
forlatt mine solenergiambisjoner. Dette er tull og tøys.
Zero
argumenterer for hydrogen i transportsektoren. Det er viktig å få ned CO2
utslippene raskt, for å dempe klimaendringer. Zero neglisjerer at det vil ta
minst 30-40-50 år eller mer å stable en global Hydrogen-infrastruktur på beina.
Zero ignorerer at effektiviteten ved
hydrogenproduksjon via brenselcelle er like lav som i dagens kjøretøyflåte, bare 25%. Hybrider
når nesten 50% og hver bil reduserer utslippene med ett tonn CO2 per år.
Batterielbiler når effekter på 90% når fornybar strøm fra f. eks sol- eller vindkraft brukes.
Zero
ignorerer bieffekten av at masseproduksjon av hybrider vil føre til bedre og
billigere batterier og bety en renessanse for dagens, 90 % effektive,
batterielbil.
Zero
begrenser, til oljeselskapenes applaus,
miljøproblemet til et spørsmål om CO2 og injisering. De ignorerer
helseplager som støy, luftveissykdommer og kreft.
Zero
hevder at selv om alle bilene i Norge om ti år er hybridbiler, vil
klimagassutslippene likevel ha økt. Det er feil. Lavutslippsutvalgets Jørgen
Randers fastslo nylig at dersom ”man påbød alle å kjøpe hydridbiler når dagens
biler når sin levetids ende, vil vi i løpet av 15 år ha skiftet ut 95 % av
dagens bilpark med biler som bruker 50% mindre drivstoff”. Altså halverte
utslipp.
Til tross
for slike fakta har Zero drevet lobby mot Stortingert for å hindre incentiver
som kollektivfeltkjøring for hybrider med el og bensin eller bio, og lykkes !
Kollektivfeltet forblir tomt ved at Zero har fått politikerne med på å slippe
til bare hydrogenbiler (som knapt finnes) og batterielbiler (som finnes i cirka
1200 eksemplarer i Norge). Miljøgevinsten er
nær null og kollektivfeltet et nullbilfelt – et Zero-bilfelt.
Innlegget er tidligere publisert i VG 27. september 2006.