Av hydrogendebatten i Norge kan man få inntrykk av at hydrogen er en ny energikilde, et nytt utslippsfritt og ferdig utviklet tryllemiddel? Men hydrogen er ingen energikilde, kun en energibærer, en måte å lagre og ”flytte” energi på fra der hvor hydrogen, på en svært energikrevende måte fremstilles, til der hvor den brukes.

Et hydrogenkjøretøy med brenselcelle hvor hydrogenet er fremstilt av naturgass øker CO2 utslippene, skriver artikkelforfatteren. Foto: BP

Økonomisk hydrogenteknologi er ikke engang tilgjengelig. Regjeringen pøser likevel inn millioner i et ekstremt langsiktig prosjekt. Langsiktighet er bra, men må ikke velges på bekostning av incentiver for mer nåtidige, jordnære løsninger som tilgjengelig energieffektiv hybridkjøretøyteknologi (el og bensin).

Hybridkjøretøy finnes allerede, er masseprodusert og infrastrukturen for drivstoff er på plass. Men incentiver er nødvendige for å skaffe flere slike kjøretøy til Norge. Soria Moria lovet handling, men handlingen uteblir. Nå er det biokjøretøy og hydrogen som gjelder. Derved får både Senterpartiet (skogeierne) og Arbeiderpartiet/SV (gassforkjemperne) sitt. For hydrogen skal jo fremstiller av naturgass fra Statoil og Hydro.

Tiltak som ved et pennestrøk ville hatt virkning kastes derved ut til fordel for hydrogenløsninger som ligger mange tiår frem i tid. Dette er dårlig ressursøkonomi og avdekker liten samfunnsmessig og energiøkonomisk forståelse. Mytene er mange og fakta ignoreres dessverre:

Hydrogen - CO2 fri?

I motsetning til et kjøretøy med forbrenningsmotor som gir punktutslipp av CO2, gir et hydrogenkjøretøy ingen punktutslipp. Utslippet fra hydrogenfremstillingen, som ofte er større enn i forbrenningsmotoren, er flyttet fra kjøretøyet til stedet hvor hydrogenproduksjonen foregår. De regionale, nasjonale eller globale utslipp reduseres ikke. Tenk på en lyspære. Den er uten utslipp ved pæra, men strømmen som må produseres et annet sted krever energi og forurenser ved kraftverket. Spesielt ille er det hvis fossil energi brukes.

Hydrogenbiler - utslippsfrie?

95 % av verdens lille hydrogenproduksjon foregår i dag ved bruk av naturgass.
Et hydrogenkjøretøy med brenselcelle hvor hydrogenet er fremstilt av naturgass øker CO2 utslippene !

Det blir ofte antatt at brenselcellekjøretøy vil ha en bedre energiøkonomi enn bensinbiler. Dette er feil. Eksempel: Den mellomstore bensinbaserte hybriden Toyota Prius har f. eks 13 % bedre EPA energiøkonomi enn den kompakte prototypen Honda FCX brenselcellebil.

Hydrogen - lett tilgjengelig i naturen?

I motsetning til olje, finnes ikke store reserver av fritt hydrogen på jorden.

Hydrogen atomene er bundet opp med andre atomer, i vann (H2O) for eksempel. For å frigjøre hydrogenet (ved elektrolyse) kreves store mengder energi.

Men man kan jo ikke få mer energi ut av hydrogen enn man putter inn i denne frigjøringen. Tvert imot. Behovet for strøm til fremstilling av hydrogen ved elektrolyse er så stort at det kan medgå fire ganger mer strøm til hele hydrogenprosessen enn den strøm man til slutt får til disposisjon; fire vindmøller i stedet for en: Strøm tilført (100%) minus elektrolyse, kompresjon, ”pakking” av hydrogenet, frakt, ”utpakking”, brenselcelle = strøm til disposisjon (25%). Tap: 75%. Vindkraftdelen av Hydros Utsira-prosjekt er et eksempel på dette. Alternativet er å bruke strømmen direkte. Det gir tap på bare 10%.

Rent vann - lett tilgjengelig?

FN har utpekt 2006 som vannets år. Rent vann er mangelvare i store deler av verden. Er det da riktig å bruke det til spalting og fremstilling av hydrogen – til drivstoffremstilling? En studie utført av World Resource Institute i Washington viste at å drive en hydrogenøkonomi i USA ved elektrolyse (splitting av vann), ville hvert år kreve en vannmengde tilsvarende det som renner over Niagara Falls, hver tredje måned. Elektrolyse vil øke hele USAs rentvannbehov med 10%. Man kan jo ikke bruke et hvilket som helst vannkvalitet til hydrogenproduksjon pga høye krav til renhet.

Hydrogen og hydrogenbiler – rimelige?

Fremstilling av hydrogen er kostbart fordi energien som medgår til hydrogenfremstillingen er kostbar. Hvis naturgass skal brukes har prisutviklingen på naturgass vært formidabel det siste året. Grossistprisen ble tredoblet på bare seks måneder i Storbritannia. Dette er ikke overraskende, gassprisene stiger jo med oljeprisene. Gassreservene tømmes også raskt. Det er 15 års gassuttak igjen på Britisk side, med dagens årlige uttak.

Masseproduserte hydrogenbiler finnes ikke! De få som er i bruk er prototyper laget av forskere i hvite frakker. Honda har nylig vist frem sine tyve hydrogen/brenselcelle prototyper type FCX. Det skal testes ut i Los Angeles. Hver enkelt bil koster 10 millioner kroner. Det finnes knapt kommersielt tilgjengelige hydrogenkjøretøy å oppdrive.

Globalt fantes det mellom 600 og 800 testkjøretøy/prototyper i midten av 2005.

Der er kun en fyllestasjon i Norge. Å bygge infrastruktur og kjøretøy i stor skala vil ta mange tiår. Vi snakker 2020 og 2050 før vi kan snakke om masseproduksjon.

Hvis Island kan, kan vel vi?

Island har et par hydrogen tappestasjoner. De forsyner en liten flåte brenselcellebusser utenfor Reykavik. Island bygger sin løsning på elektrolyse av drikkevann. Man kan ikke uten videre overføre dette til alle andre steder, fordi 72 % av Islands elektrisitet kommer fra geotermiske kilder eller vannkraft. Prosessen er energikrevende og derved kanskje ikke så smart, men forurenser ikke. Island har så mye kraft og så få innbyggere at de kan tillate seg å sløse med elektrisitet via elektrolyse til hydrogen. I USA derimot kommer 71 % av elektrisiteten fra fossile kraftverk.

Island har også liten utstrekning. Bare 16 fyllestasjoner er nok til å dekke hele landets veinett. USA er større, og vil måtte bygge ut 1500 fyllestasjoner.

En slik bygging av ny infrastruktur er enormt energikrevende og medfører store CO2 og andre miljøfarlige utslipp. Infrastrukturen kan derfor neppe forsvares utifra et Life Cycle Analysis (LCA) regnskap.

Drivkreftene bak?

Samferdselsdepartementet i allianse med et par velmenende miljøorganisasjoner, Hydro, Statoil, Forskningsrådet og SINTEF driver hydrogen frem i Norge. Det er derfor svært vanskelig å få frem klar tale og fakta om hydrogen fra kunnskapsmiljøene i Norge. De ”biter” jo nødig hånden som gir dem mat. Tausheten om motforestillingene er følgelig øredøvende i det offentlige rom. Sjelden har det tause forsker-Norge vært tausere.

Uavhengig hydrogen-råd?

Rådet som den forrige regjering oppnevnte består av hydrogenoptimister og folk med økonomisk interesse av at hydrogen utvikles, at naturgass brukes som energikilde for hydrogen og at staten subsidierer dette. Motekspertisen er stengt ute. Sentrale motforestillinger ties i hjel. Det er foruroligende. Entusiasme er bra, men ikke når den frikoples fra nøkternhet. Debatten i Norge bygges ikke lenger på fakta, men er blitt ensidig, full av faktiske feil og dominert av overoptimistiske optimister.